Om Olivenolje

Siden de tidligste tider har oliventreet fulgt menneskets utvikling og gitt opphav til ritualer og tradisjoner. Historien er knyttet til Middelhavets sivilisasjoner, og alt mens de hyllet oliventreet som et hellig tre oppdaget de fordelene med den kostbare oljen. Egypterne, som var storforbrukere av olivenolje under Faraoenes tid, tok oliventreet med fra Kreta og brukte det under begravelsesriter og renselse. Men det var fønikerne som i det 16. århundre før Kristus begynte å plante oliventrær over alt i Hellas, og etter hvert videre rundt Middelhavskysten. Under den romerske kulturutbredelsen mangedoblet antall olivenlunder og møller seg. Olivenolje ble ikke bare brukt til matlaging, men også til medisinske formål og hudpleie. Dette var det grønne gullet til guder, konger og dronninger før det ble et vanlig innslag i dagliglivet til middelhavsboerne.

Et sunt kosthold

På sekstitallet ble det utført en offentlig undersøkelse som tok for seg de ulike spisevanene i Europa. Dette resulterte i interessante resultater: folk som bodde på Kreta hadde mye høyere forventet levealder enn dem som bodde i Nord-Europa. Dette var mye takket være den forbløffende høye beskyttelsen mot hjerte- og karlidelser som kom via den velbalanserte kosten.

Kretadietten, som den ble kalt, er ikke en slankediett, men heller en sunn måte å spise på der olivenolje er en vesentlig del av kosten. Størsteparten av medisinsk forskning er klar; selv om noen fokuserer mest på de gunstige virkningene på kolesterolinnholdet i blodet, og andre ser på de rensende og gjenoppbyggende virkningene: olivenolje må kalles “helsekost” fordi den inneholder mye enumettet fett, som virker rensende og beskyttende på blodårene og fordøyelsessystemet.

I matlaging

Olivenolje kan brukes til både kalde retter og til varmebehandling. På grunn av det høye røykpunktet (ca 200 grader) er den ideell for all matlaging. Men for å ta best vare på alle smakskomponentene er det anbefalt å ikke varme den opp mer enn til 60 grader. Mat vil beholde smak og næringsinnhold bedre når man bruker lav varme. Bruk gjerne olivenolje over maten etter tilberedelsen, rett før servering.

Oljetyper

Det finnes 4 typer olje som (bortsett fra av deres smaksmessige egenskaper) bare kan skilles fra hverandre ved hjelp av fysiske/kjemiske indikatorer, som for eksempel nivå av peroksid og oljesyre. Disse typene er Extra virgin olivenolje, virgin olivenolje, olivenolje som er en blanding av raffinert olivenolje og virgin olivenolje, og olivenolje laget av restprodukter fra pressingen. Hos Oliviers&CO. selger vi bare extra virgin olivenoljer.

Extra Virgin olivenolje

Her omtales bare utvelgelsen av extra virgin olivenolje. Etter at man har foretatt smakstester og forsikret seg om at oljen har utmerket smak, så må man teste for å sjekke syrenivået (kan ikke overstige 0,8%) og innholdet av oljesyre (essensielt for å bygge beinmasse). I tillegg må peroksidnivået være så lavt som mulig. Oljens nivå av linol- og palmetinsyre, som kan forårsake hjerte- og karlidelser, kan også bli målt. Det er viktig å vite at oljens kritiske oppvarmingspunkt er på 210 grader.

Kaldpressing

Extra virgin olivenolje er en ren plantejuice, og har ikke vært igjennom noen kjemisk behandling. Kaldpresset olje er en betegnelse som dateres langt tilbake til tiden da møllene var gammeldagse og mye mindre kraftige. Da foretok man først en  kaldpressing, og så brukte man etterpå tilsatt varmt vann for å få ut mer olje av olivenmassen. Moderne produksjonsutstyr og metoder gjør at oljen nå blir kaldpresset mer effektivt uten at man trenger varme.

Opprinnelsesmerking

På det nåværende tidspunkt kan bare et registrert eller beskyttet opprinnelsessted/ beskyttet geografisk område være autoristert ved europeisk lovgivning som opprinnelsessted for olivenolje. Disse merkene blir delt ut ved lovbestemmelser, og bekrefter kvalitetskjennemerkene ved produktet, og knytter det til landområde og arv. Hvert opprinnelsesmerke forventes å være nøye med kvalitetssikring når nye produkter skal godkjennes. Men noen oljer kan ikke få opprinnelsesmerking: noen oljer lages utenfor EØS, for langt utenfor grensene for et opprinnelsesmerke, av andre olivensorter enn de som allerede er registrert, eller de som er laget uten å følge reglene som av og til begrenser originalitet og kreativitet. Disse olivenoljene kan bare få opprinnelseslandet som merking.